Hentet fra http://www.geocities.com/blaamaane/mytologi_gresk_paa.html
(Av ”Dyaus”; Gud). Sønn av Kronos og Rhea, født på Kreta. Ettersom Kronos hadde blitt spådd å miste makten til en av sønnene, slukte han alle de nyfødte søsknene til Zevs, men da Rhea fikk Zevs, gjemte hun ham bort hos nymfene Adrastia, Io og Amtaltheia. Her vokste han opp, inntil Rhea introduserte ham for Kronos som en dyktig og veloppdragen munnskjenk. Slik hendte det at Zevs blandet et kraftig brekkmiddel i Kronos’ vinglass, hvorpå Kronos kastet opp de fem søsknene hans, Hades, Poseidon, Demeter, Hera og Hestia. Zevs styrtet sin far og de andre titaner ned i Tartaros, og tok sin bolig på Olympos.
Herfra skapte han menneskeheten, først gullaldermenneskene, som levde i Paradiset. Der var det lek og sang og latter dagen lang, og all jordens overflod var gitt dem. Men etter hvert ble menneskene gamle og døde. De neste var menneskene i sølvalderen, men disse var trege og uintelligente, og ville ikke ofre til sine guder. I stedet kranglet og sloss de seg imellom, og Zevs utryddet dem da han skjønte at de ikke ville bli bedre.
Så skapte han bronsealdermenneskene, de var mer intelligente, men eller ikke noe særlig bedre enn menneskene fra sølvalderen. De skapte ikke vakre ting, men våpen til krig som de drepte med og havnet i underverdenen.
Til slutt skapte Zevs heltetidens mennesker ved hjelp av den vise titanen Promethevs.
Han ektet Hera, og vakte hennes skinnsyke ved utallige elskovsforbindelser, hvorved han ble far til et stort antall helter. Zevs hadde en periode da han var skrekkelig forelsket i Demeter, og de fikk en datter sammen, Persefone. Med Europa har han Minos, Rhadamanthys og Sarpedon, men Leto har han tvillingparet Artemis og Apollon, med Semele har han Dionysos, Helena og Polydevkes med Leda, Athene med Metis, med Maia fikk han Hermes, han drysset gullregn i fanget på Danaë, og resultatet ble Persevs. Dronningen Alkmene tok Zevs for å være mannen hennes, resultatet ble Herakles.
Zevs kalles gjerne Den Skinnende, Den Strålende. Han er de andre gudene overlegen.
De olypiske lekene foregikk til ære for ham. Han er temperamentfull, og når han blir rasende skjelver de andre gudene i frykt..
Zevs var selveste himmelguden. Han beskyttet det ordnede samfunnet, arvet gods, ervervet gods, han vernet folkerett (sammen med Dike) og ekteskap, gjestvennskap og gavmildhet. Det ble sagt at Zevs var de venneløses venn. Som fruktbarhetsgud ble han blotet til. Han var en orakelgud, værgud, skysamler, stormgud og tordengud, like avhengig av sin tordenkile som den norrøne Tor var av sin hammer. Skjoldet hans er laget av et geiteskinn som sprer lyn når han rister på det. Ørnen er fuglen og budbringeren hans, og eiken og fjelltoppene er hellige for ham.
Som rimelig kan være, påstås det at Zevs er en maskulin, vakker og harmonisk mann. Han skal ha svart, krøllet hår, men det er ingen som med sikkerhet kan si hvordan Zevs ser ut, for synet av ham kan ikke noe menneske tåle.
Som overhode for gudene verner Zevs om hustukten, slekten, vennskapen og bysamfunnet Siden han er den øverste garanten for lov og orden, blir rettferdighetsgudinnen Dike medarbeideren hans. Han verner både arvet gods og ervervet gods. Som Zevs Sotér er han redningsmannen som berger fra nød. Som Zevs Xenios tar han vare på gjestfrihet og sikrer fremmede som ellers ikke er vernet av bylovene.
”Du er størst av alle de udødelige, du evige hersker,
Zevs, du som er naturen og lovenes opphav, som styrer alt,
Hilset være du, ditt navn og vin allmakt hyller vi alle.
Din ætt er vi, vi mennesker, et bilde av altet er vi,
Bare skapninger som lever og ånder på jorden er vi.
Verdenslter, som kranser om jorden, lyder og følger deg
villig den veien du viser det, og du leder og styrer,
og i hånden din har du tordenen, den levende lynilden.
Med den styrer du fornuften for alt, og den breier seg
gjennom alt og alle og i himmelens stjerner.
Du er den største og høyeste, du alts konge og herre.
Intet på jorden skjer uten deg, å herre, og ingen ting
verken i havdypet eller i himmelriket.
Men fra deg stammer ikke det onde, som mennesket gjør.
Du vet å vende det onde til det gode.
Du lager orden i kaos, din kjærlighet omslutter alt.”
Zevs
Hentet fra http://www.geocities.com/blaamaane/mytologi_gresk_paa.html(Av ”Dyaus”; Gud). Sønn av Kronos og Rhea, født på Kreta. Ettersom Kronos hadde blitt spådd å miste makten til en av sønnene, slukte han alle de nyfødte søsknene til Zevs, men da Rhea fikk Zevs, gjemte hun ham bort hos nymfene Adrastia, Io og Amtaltheia. Her vokste han opp, inntil Rhea introduserte ham for Kronos som en dyktig og veloppdragen munnskjenk. Slik hendte det at Zevs blandet et kraftig brekkmiddel i Kronos’ vinglass, hvorpå Kronos kastet opp de fem søsknene hans, Hades, Poseidon, Demeter, Hera og Hestia. Zevs styrtet sin far og de andre titaner ned i Tartaros, og tok sin bolig på Olympos.
Herfra skapte han menneskeheten, først gullaldermenneskene, som levde i Paradiset. Der var det lek og sang og latter dagen lang, og all jordens overflod var gitt dem. Men etter hvert ble menneskene gamle og døde. De neste var menneskene i sølvalderen, men disse var trege og uintelligente, og ville ikke ofre til sine guder. I stedet kranglet og sloss de seg imellom, og Zevs utryddet dem da han skjønte at de ikke ville bli bedre.
Så skapte han bronsealdermenneskene, de var mer intelligente, men eller ikke noe særlig bedre enn menneskene fra sølvalderen. De skapte ikke vakre ting, men våpen til krig som de drepte med og havnet i underverdenen.
Til slutt skapte Zevs heltetidens mennesker ved hjelp av den vise titanen Promethevs.
Han ektet Hera, og vakte hennes skinnsyke ved utallige elskovsforbindelser, hvorved han ble far til et stort antall helter. Zevs hadde en periode da han var skrekkelig forelsket i Demeter, og de fikk en datter sammen, Persefone. Med Europa har han Minos, Rhadamanthys og Sarpedon, men Leto har han tvillingparet Artemis og Apollon, med Semele har han Dionysos, Helena og Polydevkes med Leda, Athene med Metis, med Maia fikk han Hermes, han drysset gullregn i fanget på Danaë, og resultatet ble Persevs. Dronningen Alkmene tok Zevs for å være mannen hennes, resultatet ble Herakles.
Zevs kalles gjerne Den Skinnende, Den Strålende. Han er de andre gudene overlegen.
De olypiske lekene foregikk til ære for ham. Han er temperamentfull, og når han blir rasende skjelver de andre gudene i frykt..
Zevs var selveste himmelguden. Han beskyttet det ordnede samfunnet, arvet gods, ervervet gods, han vernet folkerett (sammen med Dike) og ekteskap, gjestvennskap og gavmildhet. Det ble sagt at Zevs var de venneløses venn. Som fruktbarhetsgud ble han blotet til. Han var en orakelgud, værgud, skysamler, stormgud og tordengud, like avhengig av sin tordenkile som den norrøne Tor var av sin hammer. Skjoldet hans er laget av et geiteskinn som sprer lyn når han rister på det. Ørnen er fuglen og budbringeren hans, og eiken og fjelltoppene er hellige for ham.
Som rimelig kan være, påstås det at Zevs er en maskulin, vakker og harmonisk mann. Han skal ha svart, krøllet hår, men det er ingen som med sikkerhet kan si hvordan Zevs ser ut, for synet av ham kan ikke noe menneske tåle.
Som overhode for gudene verner Zevs om hustukten, slekten, vennskapen og bysamfunnet Siden han er den øverste garanten for lov og orden, blir rettferdighetsgudinnen Dike medarbeideren hans. Han verner både arvet gods og ervervet gods. Som Zevs Sotér er han redningsmannen som berger fra nød. Som Zevs Xenios tar han vare på gjestfrihet og sikrer fremmede som ellers ikke er vernet av bylovene.
”Du er størst av alle de udødelige, du evige hersker,
Zevs, du som er naturen og lovenes opphav, som styrer alt,
Hilset være du, ditt navn og vin allmakt hyller vi alle.
Din ætt er vi, vi mennesker, et bilde av altet er vi,
Bare skapninger som lever og ånder på jorden er vi.
Verdenslter, som kranser om jorden, lyder og følger deg
villig den veien du viser det, og du leder og styrer,
og i hånden din har du tordenen, den levende lynilden.
Med den styrer du fornuften for alt, og den breier seg
gjennom alt og alle og i himmelens stjerner.
Du er den største og høyeste, du alts konge og herre.
Intet på jorden skjer uten deg, å herre, og ingen ting
verken i havdypet eller i himmelriket.
Men fra deg stammer ikke det onde, som mennesket gjør.
Du vet å vende det onde til det gode.
Du lager orden i kaos, din kjærlighet omslutter alt.”